Studentsyndromet

La oss tenke oss at vi har en oppgave som vi tror vil ta to dager. Vi vil selvfølgelig ikke levere for sent, så vi legger på en dag i lokalt buffer. Prosjektlederen vil også sikre seg, så han legger på en dag til.

Ganttdiagrammet viser nå en oppgave på fire dager som vi tror bare tar to dager. Det som fort skjer nå er at vi kaster bort de to første dagene. Kanskje vi surfer litt, leser de artiklene vi har ønsket å lese lenge... Vi gjør nok litt arbeid de to første dagene, men vi sliter oss ikke ut – vi har jo godt med tid. Så vi starter ikke for alvor før det er to dager igjen. Hvis det nå viser seg at vi trenger noe av bufferet, går det galt:

I figuren er planen vist øverst. To dager til oppgaven og to dager buffer. Vi trengte bare en dag av bufferet og burde derfor tatt inn en dag, men på grunn av studentsyndromet, er vi faktisk en dag etter planen.

Tilbake til Hvorfor feiler tradisjonelle planer?